Tag Archives: Fantasy

Fables : Animal farm

Fables : Animal Farm av Bill WillinghamEtter at ein frykteleg, ukjent fiende invaderer Eventyrland flyktar mange av innbyggarane til vår verd. Her har dei som kan passere som menneske sitt eige samfunn i Fabelbyen midt i New York, medan dei som ikkje kan gå for menneske bur på Farmen på landsbygda.

Snøkvit og søstra Rose reiser opp til Farmen. Der er gardsbestyraren vekke og det foregår mystiske ting. Det er revolusjon på gang og Gullhår og bjørnungen har blitt vaksne sidan sist.

Som den forrige forteljinga i Fables, Legends in Exile, så likar eg også denne veldig godt. Den tar kjente eventyrfigurar og lar dei oppleve nye eventyr. Som tittelen viser spelar den sjølvsagt også på den kjente romanen Kamerat Napoleon (engelsk tittel: Animal Farm) av George Orwell. Teikneserieromanen står fint på eigne bein dersom ein ikkje kjenner til dei forskjellige historiane det blir referert til, men det blir sjølvsagt morsommare når du «tar» mange av referansane.

Som det første heftet i serien så har også dette komt på norsk, men er dessverre utseld frå forlaget.

ASVbib har også bestilt dei neste hefta i serien.

Dette syns andre:

Advertisements

Vi er de døde

Vi er de døde av Tore Oksholen handlar om Caspar. Caspar ftyktar turen fram og tilbake til skulen, det er nemlig to karar som er etter han. Ein dag får dei tak i han og prøver å brenne handa hans med ein lighter. Caspar blir redda av ei jente han aldri har sett før og som ingen andre kan sjå.

Bestefaren til Caspar jobba som brannmann i mange år, og han fortel historiar om ildbarnet. Caspar prøver å finne ut meir og oppdagar at historiar om ildbarnet har dukka opp langt bakover i tida. Kven er ho eigentleg? Finst ho i det heile? Er ho god eller vond?

Samtidig må han passe seg for plageåndene – og finne litt ut av sånne kjærleiksgreier.

Omslaget er veldig flott. Tittelen er litt meir usikker på. Det har nok mest å gjere med at det er nokre ting i boka som eg som lesar gjerne skulle hatt litt meire informasjon om, og noko av dette refererer direkte til tittelen.

Elles så skulle eg ønske at boka var litt lenger. Det går ofte litt fort i svingane og det blir litt som om forfattaren prøver å få med meir i boka enn det eigentleg er plass til på dei utmålte sidene. På den måten blir det ein del ting som ikkje få nok plass, eg vil gjerne vite meir.  Dette er på ingen måte ei dårleg bok, eg trur berre at den hadde kunne vore mykje betre. Så då blei det ein 3’ar.

Dette syns andre:

Fables : Legends in exile

Etter at ein frykteleg, ukjent fiende invaderer Eventyrland flyktar mange av innbyggarane til vår verd. Her bur dei side om side med vanlege folk, men dei har også sitt eige samfunn i Fabelbyen midt i New York. Snøkvit prøver å administrere Fabelbyen, og når søstra hennar Rose blir meldt sakna og etterlet seg ein veldig blodig bustad, så er det Snøkvit og Den Store Stygge Ulven som må finne ut kva som har skjedd med henne.

Dette er mitt første møte med Bill Willingham sine fablar, og eg likar dei virkelig godt. Dette heftet er illustrert av Lan Medina, Stan Leialoh and Craig Hamilton, og medan eg må innrømme at eg ikkje har nokon som helst kompetanse på dette området, så likar eg illustrasjonane godt.

Når Bill Willingham flyttar figurane ut av eventyrverda og inn i vår verd kan desse figurane ha heilt andre liv og personlege forhold enn dei som vi kjenner frå dei opprinnelege eventyra. Tida har gått, lykkeleg-alle-sine-dagar gjeld ikkje nødvendigvis lenger og figurar frå forskjellige eventyr kan godt ha eit forhold.

Likevel, til tross for at alle personane er kjente eventyrfigurar så er ikkje dette noko eventyr. Dette er ei klassisk detektivforteljing, og ei godt laga ei og.

Legends in exile er første boka i denne serien, og eg ser fram til å lese fleire av dei. Eg har lest den engelskspråklege utgåva sidan det er den vi har på ASVbib, men den er også utgitt på norsk. Den norske utgåva er dessverre utseld frå forlaget, men eg håpar at det etterkvart vil komme eit nytt opplag.

Dette syns andre:

The Kiss of Death

I jula i fjor las og likte eg Marcus Sedgwick si vampyrbok My swordhand is singing, og no er det på tide å fortelje at eg likte den frittståande oppfølgjaren The Kiss of Death like godt.

The Kiss of Death handlar om Marko og Sorrel og foregår i Venezia over 100 år etter handlinga i forrige bok. Marko er son av ein lege og kjem til Venezia på jakt etter faren som reiste dit for å hjelpe glasmakaren Simono som er ein venn av han. Når Marko kjem til Venezia er faren forsvunne, men han finn Sorrel og Simono. Simono er blitt gal av mangel på søvn. Marko og Sorrel må både finne Marko sin far og finne ut kva som stjel Simono sin søvn. Etterkvart slår dei seg i lag med den gamle mannen Peter. Han ser iallfall ut til å forstå kva som foregår, men så har han også møtt skyggedronninga før. Det er onde makter på ferde i Venezia. Byen som vi kjenner frå bilde av kanalar og gondolar i solskin eller romantisk måneskin framstår her som mørk, tåkelagt og skremmande. Det er og karnevalstid og folk går rundt med masker. Beskrivelsen av byen og spesielt lagunen og øyane var slik at eg måtte rett Internett etterpå for å ta ein kikk på geografien.

Eg syns igjen at Marcus Sedgwick har gjort ein god jobb. Boka er veldig spennande og nifs. Eg elskar språket. Sedgwick brukar ikkje opp sidene med uvesentlege beskrivingar av folk sine hår og kle. Det som er tatt med av slikt er der med god grunn. Boka er på engelsk men krev ikkje at ein er av dei mest avanserte engelsklesarane. Den har og litt romantikk utan at det blir for romantisk for meg.

Dette syns andre om boka (alle likar den):

Her snakkar Marcus Sedgwick sjølv litt om boka:

ASVbib har også boka White Crow av Marcus Sedgwick. Eg kjem nok til å lese den etterkvart.

The kiss of death – smakebit på ein søndag

Smakebiten denne veka kjem frå The Kiss of Death av Marcus Sedgwick. Han skriv kjempegode grøssar-/vampyrforteljingar utan snev av Twilight ved seg. Denne historien foregår i Venezia og er prega av skrekk, gru, mørke, fuktigheit og tåke.

«The line between dream and nightmare is a fine one, and is easily crossed. Marko’s mind replayed events in broken and disjointed segments. The arrival of the letter was mixed with his father’s departure six months earlier, his journey on the caravel from Trieste became his gondola ride with Captein. He wondered where Captein was now, whether he was snoring soundly at the Leon Bianco, or had gone back to join his loving crew

Sounds swished into range and out again. The lapping of the lagoon at the foot of the house. A footstep above his head, maybe, creeping in the corridor outside. The hoot of some night bird.«

Fire & Hemlock – smakebit på ein søndag

Eg har vorte veldig glad i alle bøkene av Diana Wynne Jones som eg har lest, og eg kjem ikkje til å gjere noko unntak for Fire & Hemlock som eg no nett er ferdig med.

«Four years later Polly sat on the edge of her bed and took a bewildered look at the book as it now seemed to be. Only the cover design seemed to be the same. The title was different, the stories were different, and the writers were six people Polly had never heard of. She turned to the blank pages at the front, and there were no signatures written there. The only story which seemed to have been in both sets of memories was that one- She turned to the list of contents. «Two-timer» she read, by Ann Abraham.»

Ein av boka sine store inspirasjonar er den skotske balladen om Tam Lin.

ASVbib har ikkje Fire & Hemlock enno, men de er i bestilling. I mellom tida kan eg anbefale to av våre andre bøker av Diana Wynne Jones; Howl’s Moving Castle (også i animéversjon på dvd), The Dark Lord of Derkholm og Year of the Griffin (dei to siste høyrer saman, så det er lurt å begynne med den første av dei).

Sangen om Malonia

Sangen om Malonia er den første boka av den unge forfattaren Catherine Banner. Den handlar om Leo som er femten år og bur saman med bestemora og lillebroren Stirling i landet Malonia. Malonia er regjert av ein konge som tok makta ved eit kupp for nokre år sidan og landet ligg i konstant krig med nabolandet. Kongen er og trua av at den unge tronarvingen Cassius også er i live.

Ein dag finn Leo ei svart bok utan innhald, men etterkvart så dukkar det opp skrift i denne boka. Teksten handlar om fleire personar som bur i England, eit mytisk land dit Leo sin grandonkel Aldebaran visstnok skal ha reist og der Cassius visstnok og skal vere. Ein dag blir Stirling sjuk. Han har fått den frykta soldatfeberen. Leo les høgt til han frå den svarte boka og etterkvart lærer vi meir om kva som har hendt i tidlegare tider og kva som skjer i England no.

Eg syns at dette var ei ujamn bok og at nokre av dialogane var direkte dårlege. Andre delar av boka er strålande. Grunnen til at eg strekker meg til ein 3’ar er at eg likte konseptet med tre forskjellige stemmer (markert med forskjellige skrifttype) og at delar av boka var veldig bra. Eg er og håpefull til fortsetjinga og til at ein 18 år gammal forfattar som skriv såpass bra alt no, blir endå betre i neste bok.

Det er slettes ikkje alle som er einige med meg: