Tag Archives: Ung3.0

Ung 3.0 – Slideshares

Powerpoint’ar frå Ung3.0 er no lagt ut på Slideshares.net, etterkvart vil også lydfiler frå presentasjonar bli lagt ut.

Paneldebatt m/ungdommar i panelet

Deltakarar

  • Kristian – 23 år
  • Hanne – 17 år
  • Tara – 18 år
  • Rebecca – 21 år
  • Jesper – 15 år

– Har de ein favorittdings?    Laptop, kamera, mobil, avtaleboka mi i lær, mac’en, iphone, skulle gjerne hatt ein ipod – fordi eg gjerne ikkjeskullekunneleveutan (trur kanskje alle meiner mobil utan å nemne det sidan det er så utenkeleg å vere uten)

– Dersom de treng info, kakeoppskrift – kva gjer de?     Google, matrprat.no, spørre mamma, bokfetisjisten går i boka først og så på Google

– Kva for nettsider brukar de mest for å finne info?   Wikipedia(gjerne sjekke på fleire språk, Facebook, SNL no som det er gratis, Google

– Halde kontakt med venner og familie?    Var imot Facebook men har funne ut at det er veldig greit, brukar litt mail og heldt på å lære opp mormor til det, kjem an på kven du prøver å få tak i, mobil

– Er de bekymra på privatlivet dykkar på nett?   Tenker på det og er forsiktig med kva ein skal legge ut, andre legg ut ganske mykje info utan å vere så veldig bekymra – mest bekymra for Facebook sidan dei eig innhaldet

– Kjøper de musikk i nettbutikk – NEI!   Mange artistar er for fildeling, det er plateselskapa som har eit problem der. Kjøper gjerne CD’en dersom eg likar låtane eg har lasta ned.  Enkelte kjøper CD’ar og legg den inn på eigen pc og ipod. Forskjell på kva eg lastar ned og kva eg kjøper på CD.

– Kva kunne biblioteket hatt som kunne gjort det meir interessant?    Det er jo kjekt at det har bøker og då gjerne meir på engelsk, pc’ar med Internett, syns biblioteket på Papirbredden er bra sidan dei har så mange forskjellige media i eit breitt utval. Gjerne endå fleire behagelege møblar, koselegare, masse sofaer – det nye biblioteket er litt sånn.

– Er det noko vi absolutt må ha – ikkje berre i Drammen?     Utlån av spel.

– Kva med eit skulebibliotek?    Dokument som passar til faga vi har, og ting til både skule og fritid. Nettilgang.  SOFA!!!

– Blir d ikke litt krampaktig når lærerne prøver å bruke ungdommens egne kanaler og verktøy for å sprite opp undervisningen? Jfr bestemor på facebook?    Kan vere positivt, t.d. har eg fått betre kontakt med tanta mi etter at ho kom på Facebook. At skolen tar i bruk nettverktøy når det gjeld meir sjølvstendig arbeid er positivt. Burde ikkje begynne å bruke nye media for å komme i kontakt med ungdommane men for å komme i kontakt med nye media. Skulen bør bruke det som faktisk blir brukt i verda.

– Hvordan ville dere ha likt å være venn med det lokale biblioteket på facebook? Og hva ville dere forventet av biblioteket der?   Å so koseli…, Trengs kanskje ikkje, men vi har jo MappaMi og slikt. Facebook hadde kanskje egna seg til å minne om events og slikt.

– Er Facebook på vei ut? I så fall, hva blir brukt i stedet?    Nei, trur ikkje det, trur det har komt for å bli og er ikkje spesielt ut.

– Vi skal lage nye nettsider for biblioteket. Kan dere si noe om hva deres drømmebibliotek sine nettsider skulle inneholdt?     Nyheter om ting som skal skje, betre design, nye bøker. Friskt design og oversiktlig. Ikkje sånne knotete kommunesider. Ikkje alt for mange menyer. Chatfunksjon – slik som Biblioteksvar har.  MappaMi-funksjon

– Liker ungdommen gode leseopplevelser?    Nei, det kan vi ikkje fordra!  Det er vel individuelt.  Nokon må kanskje lurast litt. «Få oss til å kjede oss så mykje at vi opnar ei bok i rein desperasjon – vel ikkje meg då, eg kan lese bøker mens eg er på pc’en».  Fagbøker kan også vere ein god ting, folk les gjerne om det dei er interessert i. «Guttar skal liksom ikkje like skjønnlitteratur, men broren min smugles Twilight-serien akkurat no.» Det er ofte lett å sjå om boka er tenkt for gutar eller jenter og suksessane er ofte for begge. J.K.Rowling var lurt – gutar trur dei ikkje liker bøker av kvinnelege forfattarar.

– Kjøper de programvare?   Nei, broren min fiksar alt sånt utan at eg har tenkt på kossen han fiksar det. Brukar open source programvare som t.d. Open office.  Generelt – Nei!

– Kva for program vil de ha på biblioteket?   Kreativt skrivekurs, bokprat og høgtlesing av anna enn barnebøker.

– Vil de vere anonyme eller opne på nett?    Kjem heilt an på tema om du vil vere anonym eller open. Dersom eg kan stå for det så gjer eg det med eige namn. Lett å bli litt paranoid. Brukar fullt namn når eg meiner det er relevant

Nettbasert litteraturformidling og skriving

Ønskebok

v/Eva Haga Rognflåten, ABM-utvikling

Prosjekt 2005-2009
ABM-utvikling i samarbeid med Opening the book

Mål

  • Nå målgruppa unge lesarar med gode lesaropplevingar
  • Vise fram bibliotekarane sine store bokkunnskapar
  • Vise fram biblioteka sin bokbestand
  • Kompetanseheving for bibliotekarane
  • Promotere kulturfondbøker

Dugnad!

  • Ønskeboklesarar: 57 stk.
  • Ønskebokredaksjon

No må barnet driftast – ABM-utvikling har berre prosjektmidlar, så nokon andre må ta drifta – Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling. Overtakinga skjer i løpet av året.

Har tenkt på å ha ein teljar som viser kor mange bøker som ligg i basen.

Ein søker etter bøker på andre måtar enn med tittel/forfattar (personleg kunne eg tenkt med at ein også kunne søke på slikt og finne ting som liknar).

Nivåmessig rettar ønskebok seg hovudsakleg mot ungdomsskule og vidaregåande skule.

————————————————————————————–

Friskriving og FanFiction

– erfaringer fra Re v.g. skole, Marianne Bøhle, lærer og Unni Sørsveen, skolebibliotekar (døme på bruk nederst på Re si side).

Fanfiction er:

  • friskriving
  • kreativ skriving
  • ein skriv ein litterær, oppdikta tekst ut frå noko ein er fan av

Fanfiction.net – unleash you imagination

For lærar – mykje under læringsplakaten, tilpassa opplæring, læreplanane i norsk og engelsk når det gjeld å lage skriftlege tekstar. På Re fann dei også mål i utviklingsplanen til skulen

Tilpassa undervisning

  • Elevar vel ut frå eigne interesseområde, eige nivå og forutsetningar.
    På Re skal elevane no etter å ha lest ei bok på engelsk ikkje skrive ein bokrapport, men skrive fanfiction.
    Elles så har dei oppgåver der lærar gjer dei ein startsetning/startavsnitt og så skriv elevane vidare – har ikkje gitt karakter, berre ei vurdering.
  • Den enkelte sine tekstar kan vidareutviklast ut frå kommentarar frå medelevar, lærar og biblitoekar – kan plukke ut den versjonen dei er best nøgd med å få denne vurdert/kommentert. Re vgs. brukar ITL som verktøy i prossessen.
  • For dei som klarar betre å tegne eller fotografere – deviantart.com – kan jo også tilpassast forgivingsfag, foto i IT-opplæring, m.m.

Samarbeid -Lærarar/elevar og skulebibliotek, lærar – lærar, elevar – elevar, på tvers av klassar, evt. på tvers av skular.

Utstilling av ferdige arbeid – anten på vegg og bord eller på nettsider/blogg (her kan jo sjølvsagt også teikningar/bilde vere med). Arbeida kan utstillast anonymnt.

Utfordringar

  • Må tilpassast programområde, den enkelte klasse og den enkelte lærar – (byggfag – prosjektbeskrivelse på engelsk, hs-forteljing til barn….)
  • Elevane er gjerne litt usikre i byrjinga – dei treng ofte litt hjelp til å komme i gang
  • Viktig at tilbakemeldingar er konstruktive, begrunne kommentarane (å begrunne kommentarar er jo også ein læreprossess)
  • Utfrodringar for læraren å rekke over alle tekstane

——————————————————————————————————-

Skrivebua.no – ein skrivestad for deg mellom 10 og 20 år
(utgår pga. sjukdom, men dei har mykje godt på nettsida si.)

——————————————————————————————————

Eikerungdom.no – for deg som tør å være kreativ!
– Maria Bodilsen, Øvre Eiker bibliotek

Det finst så mange ulike, unge, aktive og kreative folk – vi vil sjå kva dei lagar

  • Ønskjer å sjå nettstaden i bruk, men det er også eit mål å sjø ei auke i bruk av biblioteket både nettbasert og fysisk.
  • Endre unge si oppfatning av biblioteket
  • Skape nye arena for musikk(utlån) og bilder(utstillingar) i biblioteket
  • Skape noko fysisk av det nettleverte (bøker med favorittekstar, cd med musikk)
  • Nettsidene er desgna av Karl Gundersen (lokal kunstnar) og laga i Joomla (gratis nettverktøy) slik at det skal vere greit for andre å kopiere delar eller heile designen.

———————————————————————————————

Bloggen møter undervisninga – Konkrete metodiske tips

v/Liza Greczanik

Korleis lokke språklysta inn i klasserommet. Ungdommane chattar, sms’ar, mailar – vi kan gje dei eit kompass og gje dei kunnskap som er attraktiv i vår verd.

Kva er ein blogg? – elevsvar

  • Ein type dagbok på nett
  • Folk skriv tekstar som dei vil at andre skal lese – om seg sjølv og sine tankar og/eller om ting ein er interessert i eller jobbar med.

Bloggar er så mangt, og mange tjenar masse pengar på bloggen sin.

Kvifor blogga i skulen?

  • Trene på skriving og styrke språket sitt
  • Skrive for eit publikum (trene seg på å skrive for ulike mottakarar, jamaldringar, lærar, folk med andre meiningar – som gjerne sit i eit anna land)
  • Trene seg i å skrive om ulike saker
  • Alle elevar kan komme til ordet
  • Skrive ulike typar tekstar i ulike samanhengar
  • Få/gje respons
  • Kombinere skrivinga med moderne teknikk – noko som ofte blir opplevd som stimulerande for tekstskapinga
  • Bli meir kjent på Internett, både å søke etter informasjon og formidle informasjon
  • Auka fellesskapet i klassen, ein snakkar gjerne med andre enn dei ein omgås til vanleg
  • Foreldremedvirkning – foreldra får ein ny type innsyn

Liza ser alt ho opplever/leser/gjer/høyrer som potensielle blogginnlegg – dette er ein ganske vanleg bloggarsjukdom

Korleis kjem ein i gong: WordPress, Blogspot

Gamers…..in the library?

v/Eli Neiburger frå Ann Arbor District Library, bloggar på Pop goes the library

Dette referatet blir på engelsk, litt vanskeleg å omsetje undervegs.

I’m here to talk about video games that are fun, but sometimes you learn more from those that aren’t supposed to be educational.

Gamers – alone in his mother basement, unemployed, unwashed, in his thirties. But this is wrong.

Myth – people play alone. No, they don’t! People play together or they communicate through the computer.

Myth – Videogames are information overload. Yes, they are, but we are mostly well equipped to deal with that. In fact, processing information overload is a critical skill in the 21th century.

Myth – kids are glued to the screen. Yes, we were glued to story tellers, radio (rundetider på skøyter…), TV – and so?

Myth – violent, destructive and makes children bad. Yes, some are – but the most popular games aren’t. And libraries need to have a large scope. Someone wants to throw out crime novels??? There are also lots of sports games and so on.

Literacy vs. games – Games demand literacy. A Pokemon has thousands of line of text that you HAVE to read to succeed in the games. And the kids wants to read it and get the information – if they don’t understand they ask. When we have Pokemon tournaments in the library it’s not just one persons knowledge that is available to the players, it’s the whole room. It encourages sharing information and cooperating toward goals. Kids learn things in videogames that schools don’t think they are capable of learning yet.

  • Games requir advanced literacy.
  • Games overcome Achievement gaps – no class-gap in games, games are better at teaching than the curricculum
  • Only 15 of viedogames sold in the US are rated M for mature.
  • Games build critical workplace and life skills
  • Gamers are more successful in the workplace

«The kids are allright – book by Beck and Wad

Myth – Kids are in opposition – have always been said – Socrates
Kids learn bad habits from whatever they are doing – have been said about kids at all times

What do gamers learn from gaming? (Recreational games – to succeed in the games you have to understand all this)

  • Comprehension (understand the meaning of different powers and make use of them)
  • Memory and knowledge – There are more Pokemon than elements in the periodic table – but the average 3rd.graders in the US know them all, and how they relate to each other.
  • Abstract reasoning – take different ideas and understand how they relate to each other.
  • Spatial reasoning
  • Hierarchical knowledge systems
  • Research skill – you need to find out things you don’t already know. You need to learn how to search and how to sort the information you get.
  • Perseverance – encourage you to learn by trying again and again and again. Takes the stress out of learning
  • Success requires risk
  • Delay gratification – you have to be willing to loose a battle to win a war. Videogames require you to learn to wait for a payoff
  • Interface literacy – screen and harddrive navigation skills
  • 3D-manipulation – gamers have a great advantage in understanding for example seismografic 3D-data
  • Take care of you data – they loose their first data when they are 5, so they learn
  • Digital ethics – you can hack you Pokemon (doping). That’s not fair, but kids don’t understand that – so they discuss it and older persons in the community explain why it’s bad. You get complex ethical and philosophical discussion
  • Join in the global information community – Pokemon has it’s own «Pokepedia» where kids share information
  • Direct job skills – gamers make better surgeons.

Search institutes 40 developmental assets – 27 of the assets happen when kids play video games in the library

What’s at stake

The old lady with the hair bun?

Library programs and events add to the content – conversation through content (conversations on many levels and between different parts of the audience) – take the content and make it a social event. That’s what we’ve been doing with story hours and that’s what happening at game nights.

Filmsnutt med intervju med ungdomm

gtSystems – online tournament scoring & management tools, blogs, registration…..several libraries all over the US – and later on all over the world – wiki.gtsystems.org,

Book – Gamers in the library / Eli Neiburger.

Contact: eli@eliworks.com  twitter: ulotrichous, aadl, gtsystem

Ny teknikk, nye brukarar?

v/Johnny Lindqvist

Tenk alltid på adressaten når du skal kommunisere.

Unge europearar har ein stort digitalt fellesskap, ein har eit enormt nettverk online. Dei oppfører seg stort sett som ungdom alltid har gjort, dei har berre funne nye arenaer.

Ungdom 15-20 år

  • 61% seier at det første dei gjer når dei kjem heim er å slå på nettet
  • 42% har mobilen som første og siste ting dei sjekkar om dagen – ungdom sms’ar meir enn dei ringer
  • 49% seier dei påvirkar andre i spørsmål om sosiale nettverk og aktivitar
  • 47% seier dei blir påvirka av andre
  • 93% seier at majoriteten av det dei klikkar på er lenker som dei får frå venner – Aviser 24%, Radio 9%, TV 28%

Kor lett gjer vi det for ungdommen, kor interaktive er våre sider?

Ein alltid oppkobla generasjon – frazzing – dei gjer masse på ein gong.

The digital natives/the digital immigrants  – det er inga skam å vere ein digital innvandrar, vi må berre ta det med i vurderinga. Det er ikkje noko skam å spørje dei -«Du måste förstå dem för att kunna nå dem»

Alle populære ungdomssider finst tilgjengelige på mobiltelefonen, det er noko å tenke på.

Det er og viktig å få bodskapet ut på sider som ungdommane faktisk er på, vi må ut på deira arenaer.

Dei som er best å reklamere for deko er dykkar eigne brukarar som har gode opplevingar hjå dykk. Finst det noko å fotografere, noko å fortelje om på bloggar, twitter, m.m.?

Fra p-bok til e-bok, erfaringar med digitalt lesebrett på Horten vgs.

v/Kjetil Idås, lektor ved Horten vgs.

Horten vgs. er ein nasjonal demonstrasjonsskole. Jobbar med digitalbok, tabletPC, SmartBoards.

Lesebretteknologien er på 1984-pc-stadiet, altså i ein veldig tidleg fase. I 1984 trudde vi pc var ei skrivemaskin…

Lesebrettet er papirerstattar, logistikkdings, bibliotek. – «Velkommen til Horten vgs – her har du alle lærebøkene dine» – foreløpig har det ikkje vore så alt for vellykka, men det er ein del av læringa. Ein del av problema er det tekniske, dei er litt treige og slikt. Forlaga har endringa litt haldning til dette, til det betre, men det er og ein alvorleg situasjon for dei. Elles så er det jo ikkje så gale om vi som samfunn treng mindre papir.

Kan søke i boka, kan notere i boka, lage bokmerke, m.m.

Pr.idag, svart/kvitt – venta utvikling dei neste åra er bøyelege skjermar og fargar. Lagringskapasiteten er no på ca 10000 bøker og det  veks stadig. Førebels dyrt, men prisen kjem nedover. Horten vgs har førebels hatt dei i to år, og dei lever enno til tross for fall frå pultar, ikkje glasskjerm men ein slags pleksiglass.

Fordelar for skulane:

  1. Læringstrykk – ingen gløymte bøker, og alle bøkene er klare ved skulestart, endringar i bøkene kan gjerast fortløpande utan at ein treng å trykke nye utgåver.
  2. Logistikk – (ASV sin bibliotekar heiar sterkt på dette aspektet)
  3. Økonomi – billegare bøker utan trykkekostnader, elevane kan og rable ivrig i bøkene og så er det berre å slette alt av notatar og slikt ved slutten av skuleåret.
  4. Auka leseinteresse – kanskje
  5. Teknologiaksept

Oppsummering – dette er såpass bra og lovande at det må vi forhalde oss til.

23 ting om 2null

23 ting som alle som jobbar i bibliotek (og på ein skule) må vite noko om. Opplegget er til no gjennomført i 10 fylke, ca.500 i Norge har tatt kurset.

PowerPointpresentasjon på Slideshare.net

Kven som helst kan ta kurset, kursbloggen ligg på nettet.

Dei har gjennomført ei undersøking for å finne ut om 23-ting har medført noko endring på biblioteka.

114 respondentar frå alle typar bibliotek – Blogging var mest populært, og det finst etterkvart mange bibliotekbloggar rundt i Norge. Enkelte bibliotek har t.d. heilt gått over til blogg som biblioteknettside.

Flickr var også populært. Library of Congress brukar t.d. Flickr som ein bildeformidlingskanal og norske bibliotek vurderer å gjere det samme.

Info frå komferanse kan også finnast på Netvibes.

Enkelte syns jo sjølvsagt også at 23ting var berre tull 🙂

Framhald av 23 ting i biblioteksektoren og for pedagogar og bloggen heldt fram.